DRM og virkelighetsfordreiningsfelt

Nok en forkortelse. DRM. Alle innsatte vet at det dreier seg om Digital Rights Management, de utspekulerte kodene som blir lagt til blant annet musikkfiler som man kjøper på Internett og som enten får dem til å oppløse seg i digital luft etter en viss tid eller som skaper begrensninger for brukerne som kan påminne om 60-tallets norske regler for kjøp av alkoholholdige drikker. Med andre ord, meget begrensende og ytterst forvirrende.

Porgrammet iTunes som man kan laste ned gratis for såvel Mac som PC inneholder også en online butikk hvor man kan kjøpe musikk, men disse filene er altså belemret med DRM, noe ingen liker, men som vi som har fulgt noenlunde med, vet er noe som Apple var nødt til å legge til for i det hele tatt å få de store plateselskapene med på det eksperimentet som Apple innledet med iPod og senere iTunes.

Imidlertid har vi de som elsker å hate Apple og som er overbevist om at de er informasjonsteknologiens satanister, mens Microsoft naturligvis er snille onkel Bill som vil alle vel. Slik kan det fortone seg, i det minste. Det norske Forbrukerombudet startet en kampanje mot Apple og deres iTunes/iPod-pakkeløsning da de mente at det hele binder brukeren til et bestemt produkt; nemlig iPod. Et merkelig resonnement da det jo nettopp er en pakkeløsning som det er fritt opp til enhver å velge eller la være. Det finnes andre å velge mellom. På Mac fungerer dessuten iTunes også med en rekke andre digitale spillere og ikke bare iPod, mens iTunes for Windows er begrenset til iPod, men der har man nok av andre løsninger å velge mellom, løsninger som som oftest ikke fungerer på Mac, men se det er ikke så viktig for Forbrukerombudet.

For en tid siden publiserte Applesjefen Steve Jobs et åpent brev der han konkluderte med at DRM er en ulempe for forbrukerne og at det ikke er noe Apple heller vil enn å selge musikk uten dette.

Da fikk Appleskeptikerne blod på tann og det var ingen ende på alle kommentatorer som ville vise verden at man var såvisst ikke ofre for et annet akronym - RDF - som står får Reality Distortion Field eller Virkelighetsfordreiningsfelt og som er et spøkefullt begrep som ble myntet for å beskrive den samme Jobs evne til å få folk til å se lyset der det egentlig bare handler om et nytt produkt.
Det vil føre for langt å gå inn på alle disse kommentarene men de gikk stort sett ut på å fordreie og mistenkeliggjøre alt Jobs skrev i sitt åpne brev. Kort kan alt summeres slik: Åhå! Kom ikke her og kom her! Vi skjønner nok tegninga, din sleipe ål!

Hva tegninga egentlig var, ble mindre klart.

Så kom bomben: Musikkgiganten EMI og Apple begynner å selge hele katalogen til EMI uten DRM på iTunes. Dette hadde ikke tvilerne ventet seg. Det virket jo som om mannen rett og slett mente det han sa!?

Naturligvis er det enda enkelte som sliter med å finne motargumenter men disse virker desperate på grensen til det latterlige.

Dette får meg til å tenke på dette såkalte Virkelighetsfordreiende Feltet som disse menneskene synes å være besatt av. Steve Jobs kan det med å selge et produkt og hans presentasjoner er velregisserte show med høy underholdningsfaktor, men ikke mere enn det. Etter en stund legger Ååååå!følelsene seg og man kan vurdere det som ble sagt og vist fram mere nøkternt. Verre enn det er det ikke, men skulle man bedømme disse innbitte skeptikerne er Jobs som en annen Mesmer, en Rasputin som trollbinder publikum med mørke krefter, noe som det gjelder å kjempe mot med nebb og klør slik at man ikke drikker hans KoolAid og slutter seg til Macfanatikernes forblindete skarer.

Hvis vi først av skal snakke om Virkelighetsfordreiende Felt, er det ikke disse erketvilerne som befinner seg i et slikt? Ett som de selv har skapt seg da de synes helt å ha mistet sansen for proporsjoner.

Og hva med det Virkelighetsfordreiende Feltet som alle de befinner seg i som anser at det er fullstendig normalt at ett selskap har en kvelende dominerende stilling på markedet for operativsystemer med en markedsandel på rundt 90% globalt? Enkelte blir nærmest hysteriske bare folk nevner at man har foretatt andre valg. Man kan få inntrykket at de tar det som en personlig fornærmelse. Gjør de ikke det, begynner de straks å latterliggjøre ens valg ved å gripe til alskens falske rykter og myter og om en stakkars Macbruker forsøker å korrigere noe av dette, blir man kalt for fanatiker og det som verre er.

Slik kan livet som en Macbruker fortone seg. Man lever i en merkelig verden...