iPhone - en ny landevinning?

I disse dager har Apple lansert sitt nyeste produkt og dermed tatt det første skrittet inn på et nytt marked; mobiltelefonmarkedet.

iPhone heter produktet og Applesjefen Steve Jobs slo bombastisk fast at denne mobiltelefonen ligger fem år foran konkurrentenes. En anmelder mente etter å ha brukt telefonen denne helga at akkurat den påstanden må taes som markedsføringsskryt, da det finnes mobiler som overgår iPhone i tekniske spesifikasjoner - men i brukervennlighet lå den ti år foran, tilføyde han så. Og det er vel akkurat her mange kritikere bommer på skiva - de sammneligner tekniske spesifikasjoner og sammenligner pris og så videre, mens styrken ligger akkurat i brukervennligheten. Det er der Apple hele tiden har hatt sin styrke; at de har klart å se forbi teknologenes nærsynte forelskelse i tekniske finurligheter og fram til de av oss som ikke er teknisk innsatte, men som tross alt skal bruke teknologien.

Det var synd at Apple aldri kom til å produsere en videospiller! Da hadde mange grå hår sluppet å bli slitt ut av frustrerte skaller!

Det er å håpe at de lykkes å gjøre om igjen det kunststykket de gjorde med musikkspillerne. De forvandlet et nisjeprodukt som de fleste fant håpløst tungvint å bruke, til et masseprodukt med høy coolfaktor som er så enkelt å bruke at selv besteforeldre går rundt med en iPod i dag. Ja, det finnes sikkert noen oldeforeldre som har en Shuffle eller nano også.

I følge de anmeldelsene som har dukket opp hittil virker det som om produktet stort sett lever opp til de enorme forventningene, men naturligvis finnes det detaljer som trekker ned helheten og annet skulle da bare mangle. Dette er tross alt deres første forsøk på å lage en mobiltelefon. Er den første utgaven av den første modellen så bra, kan det jo bare gå rett opp her i fra.

MEN - jeg har i det minste et stort men; de har gått til det for meg komplett ubegripelige skrittet å kopiere iPod på et område som de absolutt burde ha tatt etter konkurrentene; man kan nemlig ikke bytte batteri selv!

For å gjøre dette, må man levere telefonen inn til nærmeste Appleforhandler og allerede her sier det stopp. Hvor finner du en slik hvis du bor i Finnmark, for eksempel? Ikke nok med det, så må man backe opp alt hva man har på telefonen av kontakter, SMS, notater, dokumenter, e-post, musikk- og videofiler etc. for alt dette slettes når Apple får hånd om telefonen. Akkurat som tilfellet er med iPod. Men forskjellen er at en iPod er mere som et leketøy mens en mobiltelefon er et verktøy.

Man skal visstnok kunne få leie (!) en reserve mens man venter de tre dagene det skal ta. I USA. Hvor mange dager det vil ta for den antatte finnmarkingen er et annet spørsmål.

Det som gjør dette så utrolig dumt, er at Apple er berømt nettopp for sin industrielle design. Design burde handle om å finne skjæringspunktet mellom utseende og funksjonalitet.

I tillegg skal man visstnok helst gå rundt med en binders i tilfelle man må ha ut SIM-kortet.

Det er begge deler litt for dumt og de kommer utvilsomt til å tape masser av potensielle kunder på den måten. Bindersen kan vel gå an i bindersens hjemland, men det med batteriet vil få mange Appleskeptikere til å flire rått. Hadde det handlet om et produkt man kanskje ville bytte ut for en nyere modell før batteriet blir så svakt at det må byttes, men Apples produkter er kjent for å vare lenge...

Det er rett og slett for dumt.