Selvplagerens yndlingstortur

Hva er så det? Vel, er du en pasjonert Macbruker, er det høyst sannsynlig å enten følge med i eller delta i en diskusjon om hva som er best; PC eller Mac.

Grunnen til at slike diskusjoner stort sett er selvplageri, er at straks du tror din side vinner, kommer det et innlegg som slår knock out på alle tidligere argumenter og da blør din sarte Macsjel.

Men, når så meget er sagt, må det innrømmes at man som oftest opplever små "seiern er vår"-opplevelser. Årsaken?

Stort sett fordi de fleste Machatere - jada, så absurd det enn høres, finnes det mennesker som reagerer nærmest hysterisk bare emnet blir bragt på bane - ikke vet så mye om Mac og baserer fordommene sine på rykter og myter og gamle sannheter, som for eksempel at det ikke finnes programmer for Mac og at man kun kan bruke enknappsmus.

Det finnes titusentalls programmer i alle kategorier for Mac og velger man å installere Windows ved siden av Mac OS X, hvilket man kan på de nye Macene, så finnes det flere programmer enn for Windows. 

Apple selger nye Macer med en flerknappsmus og siden Mac OS X ble introdusert for snart 7 år siden, har man kunnet bruke hvilken som helst mus uten videre dikkedarer.

For bare å ta to eksempler på myter og feiloppfatninger som er lette å punktere.

Jeg snublet over et forum viet Machatere og som den ekte selvplager jeg er, kunne jeg ikke la være å lese innleggene. Imidlertid ble det en ganske morsom opplevelse da en meget kunnskapsrik Macbruker deltok. Først var det en som mente at Macer var så dyre, sammenlignet med PCer og Macbrukeren dro da til med en sammenligning mellom en Dell og en Mac som var konfigurert temmelig likt. Macen var billigere. Svaret ble at joda, men hadde du sammenlignet med andre produsenter, så... Omgående kom en lang liste med lignende sammenligner med de fleste velkjente PC-merkene - og Macen var stort sett billigere. Uten at noen bad om det kom han tilbake med en sammenligning av bærbare maskiner. Stort sett samme resultat. PC-mannen klarte til slutt å vise til et merke hvor PCen ble billigere...

Det er da man som Macbruker føler trang til å glise. Noe man naturligvis ikke skal gjøre da man avslører seg som en ekkel, hoverende Macfanatiker...

Det dukket opp flere som gjorde desperate forsøk på å sette denne Macbrukeren på plass. Han kjente ikke til PCer. Det viste seg at han hadde jobbet i mange år for CompUsa med å selge datamaskiner og for det meste PCer - men de mest fornøyde kundene han hadde, var de som kjøpte Mac, svarte han. Dessuten var faren en tidlig dataspesialist som hadde erfaring helt fra hullkortenes dager og han beundret sønnens Powerbook.

Men la oss ikke glemme at slike debatter egentlig ikke er så viktige. Det viktigste er å få en slutt på Microsoftmonopolet.

Burde norske aktører på internett kjenne sin besøkstid nå da rundt 20 % av studenter, velger Mac? Kanskje det snart ikke er så smart å ha en webtjeneste som bare fungerer 100 % med Windows og Internet Explorer?

Fanget

Dette er et tema jeg har nevnt før; hvordan de fleste synes å tro at man er bundet og begrenset når man bruker en Mac. 

Det stemmer forsåvidt at mye på Apples operativsystem er proprietært, men på langt nær så mye som de fleste tror. Apple velger bevisst åpne, vedtatte standarder så langt de kan, da de ikke vil risikere å male seg inn i et hjørne igjen, slik tilfellet var med det klassiske Mac OS. 

Problemet er imidlertid ikke Mac OS X, men at så mange leverandører av tjenester bukker seg for defacto-monopolet til Microsoft og låser sine tjenester til dette. Dermed tvinger man brukerne til å velge det operativsystemet som er mest kompatibelt, nemlig det som det samme Microsoft leverer - Windows.

Hvis situasjonen hadde vært snudd på hodet, ville ikke den vanlige bruker av Windows-PCer merket så mye forskjell, da disse også er tilpasset vedtatte, internasjonale standarder, men de som utvikler programvare og nettbaserte tjenester hadde stått overfor et problem, i tilfelle de ville ha basert seg på Microsoftteknologi med sine proprietære løsninger. 

La oss si at det fantes ti prosent som brukte Windows mens de resterende nitti brukte andre operativsystemer. Da ville en del banker og lignende oppleve at kun ti prosent av brukerne kunne anvende deres bank osv. Norsk Tipping ville stått overfor et lignende problem og det samme med Norsk Filmarkiv. Kun ti prosent av brukerne ville hatt fullt utbytte av NRKs nettTV. Og så videre. 

Det er når man forestiller seg en slik situasjon at man kan forstå hvor fullkomment absurd dagens situasjon er.

Gode resultater - igjen

Kvartalsresultater

Hver gang Apple skal presentere sine kvartalsresultater, kommer det en bølge av negativ omtale og så også denne gangen. I følge AT&T ble det bare aktivert noe over 140 000 iPhones de to første dagene den var i salg, så den var jo nærmest en flopp, mente da mange. 

Det viste seg imidlertid at Apple hadde solgt 270 000 iPhones i løpet av den tiden. At så mange færre var blitt aktivert, kan delvis skyldes at AT&T hadde problemer med dette de første par dagene.

Åkkesom er, så motsvarer dette flere telefoner i sekundet om man regner med hvor mange timer butikkene var åpne. Det kan man knapt kalle en flopp...

Dessuten solgte de flere datamaskiner enn noensinne i løpet av et kvartal - over 1.7 millioner.

 

Langsiktige mål

De som har fulgt med Apple lenge og som har satt seg litt inn i deres tankeganger, vet at de setter seg langsiktige mål. Uten å ta dette med i beregningen vil man alltid bomme når det gjelder Apple og framtiden. Økonomer og markedsanalytikere bedømmer som oftest Apple på samme grunnlag som man bedømmer ethvert annet foretak, det vil si at målet er å tjene inn så mye som mulig med lavest mulig utgifter. Naturligvis er de også opptatt av å tjene penger for å kunne stå fritt til å gjøre akkurat hva de vil, men det er det siste som er det viktigste for dem. Å kunne gjøre hva de vil uten å skjele til markedet. Derfor er de ikke så gode samarbeidspartnere og derfor har også forretningsverdenen vært noe skeptiske overfor Apple. De nekter å danse etter deres pipe og ta de samme hensynene som man tar der. 

Apple begynte som et foretak satt i gang av mennesker som var besatt av å lage så gode produkter som mulig og aller helst slike som ville bidra til å sette sitt preg på verden. Da de vokste seg store nok, besluttet de at de måtte få inn krefter som kunne dette med forretningsdrift, men dette var også begynnelsen til nedgangen. Steve Jobs ble presset ut etter en konflikt og etter det gikk det fort nedover, helt til Jobs ble hentet tilbake. 

Så begynte snuoperasjonen. 

Det er nå snart ti år siden og skuta er snudd og begynner langsomt å komme i sig. 

Strategi

Analogien er ikke helt perfekt, fordi det handler også om ombygninger og strategiske endringer. Alt kan umulig ha vært planlagt i detalj på forhånd. Det handler antagelig mere om å ha en visjon og så handle i øyeblikket ut i fra denne, ettersom betingelsene endres, slik som i tilfellet med overgangen til Intelprosessorer.

Jeg betviler ikke at de hadde forberedt seg for enda flere alternativer som for eksempel AMD. Det første alternativet var antagelig å holde på IBM og PowerPC men da de ikke kunne levere hva Apple ønsket, ble Plan B satt i verk.

iPod var nok heller ikke et produkt som lå klart på tegnebordet, men kom heller som et svar på et spørsmål, nemlig hvilket produkt de kunne satse på for å øke inntjeningen. Dette var viktig for å konsolidere situasjonen, rent økonomisk. iPod ble svaret og et godt sådant.

Det samme gjelder antagelig for iPhone. De behøver flere ben å stå på for å stå stødigere og hvilket produkt ville være naturlig? Det gjelder å ikke spre seg for mye, ikke fjerne seg for langt fra det de kan men allikevel utvide reviret, finne nye, men beslektede markeder. 

Jeg tror det finnes flere grunner for dette. Den mest innlysende er naturligvis den rent økonomiske; at man kan øke profitten ved å gi seg inn på nye markeder, men en annen er å sikre seg mot at hele virksomheten draes ned i tilfelle man støter på vanskeligheter. Man sprer altså risikoen.

Men der finnes også en tredje årsak som de fleste antagelig er blinde for. Å gjøre suksess på nye, men beslektede markeder vil styrke deres posisjon på deres opprinnelige område, nemlig datamaskiner og operativsystemer og programvare. Man kan kanskje snakke om omgående manøvrer.

Å bryte monopolet

Microsoft har en dominerende stilling på dette området, ikke som maskinvareprodusent men som leverandør av det operativsystemet som finnes på over 90 prosent av alle personlige datamaskiner i verden. Jeg er ikke i tvil om at Apple og Jobs spesielt, er interessert i å rette til den situasjonen, ikke for å overta nesten-monopolet, men for å bryte det. 

For å forstå hvorfor, må man gå tilbake til begynnelsen og det vil føre for langt her, men la oss bare si at dagens situasjon er en følge av smarte forretningstricks og ikke på grunn av at det kvalitetsmessige beste produktet slo an. Hvorvidt det siden har utviklet seg til et bedre produkt, lar vi også ligge.

Apple har antagelig siktet seg inn på å kapre minst ti prosent og kanskje så mye som femten prosent av markedet for personlige datamaskiner. Klarer de det, er monopolet brutt, spesielt hvis man regner med en lignende prosentandel til Linux. Microsoft vil da ha kun 70-80 prosent og dette innebærer at all forretningsvirksomhet må begynne å ta hensyn til flere plattformer enn slik det ofte er i dag, at man velger løsninger som ytterligere binder brukerne til Microsoft. Dette igjen vil føre til at man må ta hensyn til og bruke internasjonale standarder og ikke slike som er presset igjennom av Microsoft i kraft av deres dominerende stilling, slik det altfor ofte er tilfellet i dag. 

En slik situasjon kan få videre ringvirkninger. Nye spillere på dette markedet kan dukke opp uten at man får det kaoset som rådde under pionertiden, med masser av plattformer som kjempet for å komme fram og hvor alle var inkompatible med hverandre. Nå vil man måtte rette seg etter gjengse standarder som igjen garanterer kompatibilitet. Det man må konkurrere med er snarere brukervennlighet og funksjonalitet. 

En ting til...   

Men det kan også hende at Apple ser videre enn dette. Det kan rett og slett hende at de har visjoner om en framtid hvor operativsystemer savner den betydelsen de har i dag. Det kan også hende at vi går i mot en framtid hvor til og med stasjonære personlige datamaskiner mister den posisjonen de har i dag. Det må satses på større mobilitet og den som finner løsninger og produkter som kan passe inn i et slikt scenario går ut som vinner. Det er her iPhone kan vise seg å være enda viktigere enn bare en ny mobiltelefon. Det er allerede den første mobiltelefonen hvor man enkelt og greit får full tilgang til internett uten forkrøblede versjoner og internettet spiller en vesentlig rolle i en plattformagnostisk framtid. 

Slik sett handler strategien deres kanskje ikke så mye om å utmanøvrere Microsoft der de dominerer, men rett og slett gå om dem og inn på et nytt marked hvor Microsoft må starte på lik linje med alle andre aktører.

Vi får se.

Mere om sikkerhet

Jeg havnet på bloggen til en gruppe med sikkerhetseksperter som påtar seg å hacke Mac OS X blant annet, med den hensikten å forbedre sikkerheten på plattformen. 

Av og til skulle man ønske at man var vel bevandret i disse spørsmålene, rent teknisk, så man for en gangs skyld kunne avgjøre hvordan landet ligger. Det er nemlig ikke så lett å bli klok på det da frontene står milevis fra hverandre. På den ene siden står de som lik meg påstår at Mac OS X i utgangspunktet er sikrere enn Windows. På den andre siden står de som fnyser foraktelig av dette og påstår akkurat det motsatte - at Mac OS X er like usikkert som Windows og i og med Vista, til og med usikrere. Så hvem kan man stole på?

Naturligvis kan man argumentere med realitetene - at det ikke finnes utyske for Mac mens det eksisterer over hundretusen for Windows så langt - men det blir avferdet med at det ene og alene skyldes at plattformen er så lite utbredt. 

Sort står mot hvitt og det finnes lite nyanser der i mellom. Det eneste en ikke-sakkyndig kan gjøre for å forsøke å komme til noenlunde klarhet, er å analysere argumentene for og imot på andre premisser enn de rent tekniske.

Hvis vi ser på mere seriøse og velformulerte "forsvarere" av Mac, virker det som de tross alt er mest nyanserte. Få eller ingen påstår at plattformen er 100 % sikker. Det man påstår er at den er sikrere. Men dette aksepterer ikke sikkerhetsfolket. Den er like usikker som Windows, mener de. 

Hvis noen blant dem var i stand til å argumentere for dette i et språk forståelig for legfolk, ville det vært lettere å akseptere men vi blir bedt om å akseptere at alt vi har trodd på, er bare tant og tøv og løgn og dikt og fanteri. Det er ikke så lett. At en god del kan være markedsføring kan vi godta men at vi har levd i en komplett illusjon er vanskeligere å svelge, men det vil man at vi skal gjøre. 

De har imidlertid en del solide argumenter man bør ta på alvor. Det fantes visstnok et alvorlig sikkerhetshull for litt siden, som gjorde at et installererprogram kunne få roottilgang uten at brukeren var klar over det. Men såvidt jeg kan forstå måtte man i alle fall sette i gang installererprogrammet. Altså var selv ikke det en så alvorlig sikkerhetstrussel som har eksistert på Windows, hvor systemet har kunnet bli tatt over uten at brukeren har gjort noe i det hele tatt. Naturligvis er det alvorlig nok og har det først skjedd er skaden like stor som på en PC. 

Det går altså å skaffe seg adgang til root om man klarer å skaffe seg adgang til administrasjonskontoen, som jo har rettigheter til å aktivere root. Men er det ikke en nyanseforskjell her,  fra hvordan situasjonen har vært i Windows, hvor alle brukerkonti har hatt hel eller delvis adgang til root? For ikke å glemme de kryphullene Active X har skapt og alle programmers adgang til The Directory. 

Kan det hende at alle snakker forbi hverandre her? Kan det hende at sikkerhetsekspertene sammenligner med Vista og med fullt oppdaterte utgaver av XP med SP2 installert? Når det gjelder Vista tror jeg så gjerne at sikkerheten er like god som på Mac OS X - som dessuten låter noe annerledes enn å si at sikkerheten på Mac OS X er like dårlig - og i visse aspekter til og med bedre. De mest kritiske programmene slik som Internet Explorer er det bygget såkalte sandkasser rundt, slik at eventuelle angrep så og si renner ut i sanden og ikke kommer videre. Når det gjelder XP er jeg heller ikke i tvil om at situasjonen har blitt forbedret gjennom alle sikkerhetsoppdateringene som jo ikke har vært så rent få.

Det har vært mitt bilde av Windows; et temmelig sjuskete og skranglete byggverk, utett og vaklevorent og falleferdig, som man da har bygget på etterhvert og utbedret noe her og der og tettet igjen først de verste hullene og etterhvert mindre og mindre, samtidig som man har forsterket strukturen og strammet inn her og der. En kjempejobb og sikkert Sisyfoslignende til tider, men det er uunngåelig at dette må ha ført til resultater. 

Så, når vi Macbrukere sammenligner sikkerheten på Mac med Windows, tenker vi på slik det har vært, mens sikkerhetsekspertene ser på det som eksisterer nå. Da er det ikke rart at man snakker forbi hverandre!

Det er å håpe for alles beste at å skape digitalt utyske blir vanskeligere og vanskeligere uansett plattform og ingen jobb for hobbyhackere slik det har vært. At Windows har blitt sikrere, gjør det naturligvis vanskeligere for Apple å kapre markedsandeler, men da får man bare fortsette å konkurrere på kvalitet og oppfinnsomhet og ikke på den ene partens manglende ditto.

Mac OS X og sikkerhet

Det pågår noe som nesten kan virke som en kampanje mot hva anses som myten om at Mac OS X er sikrere enn Windows. Velrenommerte aviser kan publisere artikler om hvordan det faktisk eksisterer sikkerhetshull i Mac OS X og blogger og teknologisk orienterte nettsteder jubler over seg: Mac OS X er like usikkert som Windows!

Hva skal man tro? Vel, man kan se på kalde fakta. Det eksisterer over hundretusen viruser og annet utyske som truer med å invadere din PC så snart du er koblet til Internett, om du ikke straks får opp brannmurer og installerer antivirus og antispyware for alt hva du er verdt. Hittil eksisterer det ikke et eneste slikt for Mac OS X.

Ikke? Men det stod i den-og-den artikkelen at...? 

Joda, og Apple kommer med sikkerhetsoppdateringer med jevne mellomrom, så la det være sagt med en gang: Mac OS X er ikke idiotsikkert. Der finnes sikkerhetshull og flere vil oppdages og også komme til ettersom systemet oppdateres og utvides og tusener av linjer med kode føyes til de millionene som allerede finnes. Naturligvis vil der finnes sikkerhetshull i et så komplisert byggverk.

Men ett ubestridelig faktum er at så langt eksisterer det ikke noe virus eller orm eller trojansk hest ute i åpen mark, så og si, som er en trussel mot sikkerheten på Mac OS X. De kan finnes i laboratorier men ikke i det fri. Forklaringen til dette er mange og en av de som Windowsbrukere ynder å ty til er at Mac OS X sin markedsandel er så latterlig liten at ingen sorthattede hackere bryr seg om plattformen. Det er mulig at det er en av årsakene, men kanskje ikke så avgjørende som mange Windowsbrukere gjerne vil tro. For det første er antagelig antallet brukere av Mac større enn markedsandelen tilsier, da den siste bare viser hvor stor del av salget av nye datamaskiner de enkelte selskapene har. En undersøkelse viste at Macer i gjennomsnitt var lengre i bruk enn enn en gjennomsnittlig Windows-PC. Syv mot fem år.

Uansett øker også markedsandelen langsomt men sikkert. 

Det finnes imidlertid andre årsaker som også bidrar. Jeg vet ikke hvordan det er med PCer med Vista installert, men tidligere var en rekke tjenester slått på og aktive automatisk fra du koblet maskinen til Internett, mens en Mac kommer med alle porter utenom de helt nødvendige stengt og alle tjenester avslått. Det kan dermed finnes masser av utyske som også kan invadere en Mac, men de kommer rett og slett ikke inn. 

Dette forandrer seg naturligvis ettersom en bruker vil installere nye programmer og modifisere maskonen og åpne porter og så videre, men i utgangspunktet er altså en Mac sikrere fordi så godt som alle dører er stengt.

Det finnes kanskje en måte å angripe og invadere også en slik Mac, men det sier seg selv at det må være vanskeligere å finne en slik måte enn det er på en maskin med et system som lar masser av dører stå åpne.

Som bruker av maskinen har du ikke adgang til "root" som er det mest grunnleggende i systemet. Det er der de virkelig ødeleggende angrepene kan skje. En Windows-bruker (igjen før Vista) ville få temmelig omfattende privilegier som bruker av maskinen og etter hva jeg har forstått går en del av disse helt ned til rootnivået, hvilket jo naturligvis gjør Windows usikrere. 

Siden kommer det faktumet at selve organiseringen av systemets forskjellige deler er noe mere rotete enn hva tilfellet er på en Mac, noe som jo igjen uvegerlig må åpne for sprekker i sikkerheten. Programmer kan installere forskjellige deler på langt flere steder i Windows enn hva tilfellet er på Mac. Og til sist har man The Registry som løper som en vid korridor gjennom hele systemet.

Naturligvis kan man finne sprekker i sikkerheten i Mac OS X og legger man dem sammen, blir de til en del. Man bør derfor sørge for å oppdatere systemet hele tiden, men man bør også være klar over at mange av disse sikkerhetslukene ikke vil være så lette å utnytte uten brukerens egen medvirkning. Det er du som må slippe utysket inn og så og si gi din godkjenning til at det skal få herje rundt. 

Det er igjen ingen garanti for at det ikke finnes sikkerhetshull som er verre enn som så og at noen monstre kan være så avanserte at de teoretisk kan overta maskinen uten at du vet om det, akkurat som på en Windowsbasert PC, men hittil har det ikke skjedd selv om det påståes at det altså er mulig, rent teoretisk.

Uansett må den som skal skape et slikt monster, overkomme flere hindre enn hva har vært tilfellet i Windows. Hittil.

Det finnes tegn som tyder på at det har blitt for vanskelig og tidkrevende å skape disse virtuelle kreaturene også for Windows. Det virker som antallet alvorlige virusangrep er i ferd med å synke og det er gode nyheter for alle. Men på den andre siden begynner cybergangsterne å utvikle plattformuavhengige metoder.

Til tross for hva en del ynder å påstå så er altså Mac OS X temmelig sikkert så langt. 

De sikkerhetsrisikoene som finnes, virker også å være teoretiske, i stor grad. En Mac kan kompromitteres men det er ikke lett.

Man kan påstå at Mac OS X er like usikkert som Windows om man ser på det rent teknisk. Det finnes teoretiske muligheter til å utnytte sikkerhetshull på begge plattformene. Problemet når det gjelder Mac er imidlertid å invadere maskinen slik at man kan få utnyttet disse hullene. Dette aspektet forbigåes ofte i sensasjonslystne artikler. 

Konklusjonen kan gjerne sies å være at ved siden av å beskyttes av en liten brukerandel, skal man være temmelig skikkelig og kyndig for å bryte inn i en Mac, noe som ikke har vært tilfellet med Windows helt til nå. 

Hvis det hadde vært like enkelt å bryte seg inn i begge systemene, så hadde garantert noen gjort det også på Mac, kun på pur faenskap. Skadefryd er en sterk nok motivasjon for mange.

Det kreves øyensynlig mere. Det kreves antagelig en såpass stor innsats og investering av tid og arbeide, at ingen har ansett det å være bryet verdt. Det blir med jevne mellomrom påstått at den og den har klart det, men enten viser det seg at de må gjøre som den gamle TV-kokken Espelid Hovik brukte å si - "so juksar me litt" - eller så er det regelrett bløff.

iPhone - en ny landevinning?

I disse dager har Apple lansert sitt nyeste produkt og dermed tatt det første skrittet inn på et nytt marked; mobiltelefonmarkedet.

iPhone heter produktet og Applesjefen Steve Jobs slo bombastisk fast at denne mobiltelefonen ligger fem år foran konkurrentenes. En anmelder mente etter å ha brukt telefonen denne helga at akkurat den påstanden må taes som markedsføringsskryt, da det finnes mobiler som overgår iPhone i tekniske spesifikasjoner - men i brukervennlighet lå den ti år foran, tilføyde han så. Og det er vel akkurat her mange kritikere bommer på skiva - de sammneligner tekniske spesifikasjoner og sammenligner pris og så videre, mens styrken ligger akkurat i brukervennligheten. Det er der Apple hele tiden har hatt sin styrke; at de har klart å se forbi teknologenes nærsynte forelskelse i tekniske finurligheter og fram til de av oss som ikke er teknisk innsatte, men som tross alt skal bruke teknologien.

Det var synd at Apple aldri kom til å produsere en videospiller! Da hadde mange grå hår sluppet å bli slitt ut av frustrerte skaller!

Det er å håpe at de lykkes å gjøre om igjen det kunststykket de gjorde med musikkspillerne. De forvandlet et nisjeprodukt som de fleste fant håpløst tungvint å bruke, til et masseprodukt med høy coolfaktor som er så enkelt å bruke at selv besteforeldre går rundt med en iPod i dag. Ja, det finnes sikkert noen oldeforeldre som har en Shuffle eller nano også.

I følge de anmeldelsene som har dukket opp hittil virker det som om produktet stort sett lever opp til de enorme forventningene, men naturligvis finnes det detaljer som trekker ned helheten og annet skulle da bare mangle. Dette er tross alt deres første forsøk på å lage en mobiltelefon. Er den første utgaven av den første modellen så bra, kan det jo bare gå rett opp her i fra.

MEN - jeg har i det minste et stort men; de har gått til det for meg komplett ubegripelige skrittet å kopiere iPod på et område som de absolutt burde ha tatt etter konkurrentene; man kan nemlig ikke bytte batteri selv!

For å gjøre dette, må man levere telefonen inn til nærmeste Appleforhandler og allerede her sier det stopp. Hvor finner du en slik hvis du bor i Finnmark, for eksempel? Ikke nok med det, så må man backe opp alt hva man har på telefonen av kontakter, SMS, notater, dokumenter, e-post, musikk- og videofiler etc. for alt dette slettes når Apple får hånd om telefonen. Akkurat som tilfellet er med iPod. Men forskjellen er at en iPod er mere som et leketøy mens en mobiltelefon er et verktøy.

Man skal visstnok kunne få leie (!) en reserve mens man venter de tre dagene det skal ta. I USA. Hvor mange dager det vil ta for den antatte finnmarkingen er et annet spørsmål.

Det som gjør dette så utrolig dumt, er at Apple er berømt nettopp for sin industrielle design. Design burde handle om å finne skjæringspunktet mellom utseende og funksjonalitet.

I tillegg skal man visstnok helst gå rundt med en binders i tilfelle man må ha ut SIM-kortet.

Det er begge deler litt for dumt og de kommer utvilsomt til å tape masser av potensielle kunder på den måten. Bindersen kan vel gå an i bindersens hjemland, men det med batteriet vil få mange Appleskeptikere til å flire rått. Hadde det handlet om et produkt man kanskje ville bytte ut for en nyere modell før batteriet blir så svakt at det må byttes, men Apples produkter er kjent for å vare lenge...

Det er rett og slett for dumt. 

Om å låse seg fast

Dette blir en videreutvikling av samme tema som forrige tekst handlet om: Forbrukerombudets kamp mot Apple spesielt og fastlåsing av forbrukerne ved hjelp av proprietære teknikker generelt.

Først en kort forklaring om hva proprietære teknikker innebærer, for den uinnvidde. Det er ganske enkelt teknikker som ikke følger allmenne standarder og som derfor gjør brukeren avhengig av en viss type program og/eller maskinvare.

Det som ofte slår meg, er at mange ikke ser skogen for bare trær. De ser splinten i Apples øyne men ikke bjelken i det Microsoftsmørøyet de selv sitter i. Man får inntrykket av at den gjengse PC-bruker virkelig tror at de har fritt valg blant alle varer på alle hyller, mens Macbrukere er låst fast og malt inn i et lite hjørne. Det siste kunne til en viss grad stemme for bare et par, tre år siden, men selv da var det ikke helt slik.

Microsofts strategi eller forretningsfilosofi har helt fra begynnelsen gått ut på å dominere ved hjelp av egne løsninger som de søkte å trumfe gjennom som de facto-standarder, uten hensyn til og på tross av hva andre måtte ha kommet fram til. Det kan hende at Apple forsøkte noe lignende helt i begynnelsen, men på grunn av omstendighetene har de vært nødt til å spille et annet spill for i det hele tatt å overleve. De har måttet ta hensyn til to sider; den ene er vedtatte standarder og den andre har vært Microsofts de facto-standarder. Dermed har Apples operativsystem utviklet seg til å bli et som har åpnet seg på de fleste hold. Dette igjen betyr at det er alt annet enn proprietært i den forstand at det låser fast brukerne.

Dette kan man der i mot ikke si om Microsoft og Windows.

Eksempler på dette er alle de netttjenestene og nettstedene som er utviklet med ren Windowsteknologi og som dermed utestenger brukere av andre operativsystemer. Dette legger jo ikke den vanlige Windowsbrukeren merke til, selvsagt, og kan fortsette å leve i illusjonen om at han eller hun står fritt og har fri adgang til alt. Men denne friheten har en betingelse; at man bruker Windows.

Det finnes ikke nettsteder og nettjenester som utestenger Windosbrukere og som bare Mac- eller Linuxbrukere har adgang til. Man har ikke interesse av en slik strategi, men det har Microsoft. De ønsker at flest mulig skal være avhengig av å bruke deres produkter.

Det er akkurat her Windowsbrukeren har sitt blinde punkt. Han eller hun skjønner ofte ikke poenget, da de mange ganger tror at det ikke finnes andre valg. Skulle de være klar over at det finnes andre valg, lever de i en vrangforestilling om at man dermed velger seg bort fra åpenheten og inn i lukketheten. I virkeligheten består denne "lukketheten" i at man har valgt fritt, slik man normalt kan gjøre på et fritt marked der valgmulighetene er utallige. Men innenfor dette spesielle markedssegmentet har brukerne blitt forledet til å tro at det er fullkomment normalt at ett selskap har én global løsning og at alt annet enn dette er avvikende fra det normale og det ønskelige. Velger man noe annet enn dette, stenger man seg ofte ute fra Microsofts proprietære løsninger. Det er hva lukketheten består i.

Det er dette som er den egentlige virkelighetsfordreiningen her.

DRM og virkelighetsfordreiningsfelt

Nok en forkortelse. DRM. Alle innsatte vet at det dreier seg om Digital Rights Management, de utspekulerte kodene som blir lagt til blant annet musikkfiler som man kjøper på Internett og som enten får dem til å oppløse seg i digital luft etter en viss tid eller som skaper begrensninger for brukerne som kan påminne om 60-tallets norske regler for kjøp av alkoholholdige drikker. Med andre ord, meget begrensende og ytterst forvirrende.

Porgrammet iTunes som man kan laste ned gratis for såvel Mac som PC inneholder også en online butikk hvor man kan kjøpe musikk, men disse filene er altså belemret med DRM, noe ingen liker, men som vi som har fulgt noenlunde med, vet er noe som Apple var nødt til å legge til for i det hele tatt å få de store plateselskapene med på det eksperimentet som Apple innledet med iPod og senere iTunes.

Imidlertid har vi de som elsker å hate Apple og som er overbevist om at de er informasjonsteknologiens satanister, mens Microsoft naturligvis er snille onkel Bill som vil alle vel. Slik kan det fortone seg, i det minste. Det norske Forbrukerombudet startet en kampanje mot Apple og deres iTunes/iPod-pakkeløsning da de mente at det hele binder brukeren til et bestemt produkt; nemlig iPod. Et merkelig resonnement da det jo nettopp er en pakkeløsning som det er fritt opp til enhver å velge eller la være. Det finnes andre å velge mellom. På Mac fungerer dessuten iTunes også med en rekke andre digitale spillere og ikke bare iPod, mens iTunes for Windows er begrenset til iPod, men der har man nok av andre løsninger å velge mellom, løsninger som som oftest ikke fungerer på Mac, men se det er ikke så viktig for Forbrukerombudet.

For en tid siden publiserte Applesjefen Steve Jobs et åpent brev der han konkluderte med at DRM er en ulempe for forbrukerne og at det ikke er noe Apple heller vil enn å selge musikk uten dette.

Da fikk Appleskeptikerne blod på tann og det var ingen ende på alle kommentatorer som ville vise verden at man var såvisst ikke ofre for et annet akronym - RDF - som står får Reality Distortion Field eller Virkelighetsfordreiningsfelt og som er et spøkefullt begrep som ble myntet for å beskrive den samme Jobs evne til å få folk til å se lyset der det egentlig bare handler om et nytt produkt.
Det vil føre for langt å gå inn på alle disse kommentarene men de gikk stort sett ut på å fordreie og mistenkeliggjøre alt Jobs skrev i sitt åpne brev. Kort kan alt summeres slik: Åhå! Kom ikke her og kom her! Vi skjønner nok tegninga, din sleipe ål!

Hva tegninga egentlig var, ble mindre klart.

Så kom bomben: Musikkgiganten EMI og Apple begynner å selge hele katalogen til EMI uten DRM på iTunes. Dette hadde ikke tvilerne ventet seg. Det virket jo som om mannen rett og slett mente det han sa!?

Naturligvis er det enda enkelte som sliter med å finne motargumenter men disse virker desperate på grensen til det latterlige.

Dette får meg til å tenke på dette såkalte Virkelighetsfordreiende Feltet som disse menneskene synes å være besatt av. Steve Jobs kan det med å selge et produkt og hans presentasjoner er velregisserte show med høy underholdningsfaktor, men ikke mere enn det. Etter en stund legger Ååååå!følelsene seg og man kan vurdere det som ble sagt og vist fram mere nøkternt. Verre enn det er det ikke, men skulle man bedømme disse innbitte skeptikerne er Jobs som en annen Mesmer, en Rasputin som trollbinder publikum med mørke krefter, noe som det gjelder å kjempe mot med nebb og klør slik at man ikke drikker hans KoolAid og slutter seg til Macfanatikernes forblindete skarer.

Hvis vi først av skal snakke om Virkelighetsfordreiende Felt, er det ikke disse erketvilerne som befinner seg i et slikt? Ett som de selv har skapt seg da de synes helt å ha mistet sansen for proporsjoner.

Og hva med det Virkelighetsfordreiende Feltet som alle de befinner seg i som anser at det er fullstendig normalt at ett selskap har en kvelende dominerende stilling på markedet for operativsystemer med en markedsandel på rundt 90% globalt? Enkelte blir nærmest hysteriske bare folk nevner at man har foretatt andre valg. Man kan få inntrykket at de tar det som en personlig fornærmelse. Gjør de ikke det, begynner de straks å latterliggjøre ens valg ved å gripe til alskens falske rykter og myter og om en stakkars Macbruker forsøker å korrigere noe av dette, blir man kalt for fanatiker og det som verre er.

Slik kan livet som en Macbruker fortone seg. Man lever i en merkelig verden...

Pluss og minus

Alt er naturligvis ikke bare solskinn og glede i Eplelandet.

Det finnes ting som irriterer folk som er nye på en Mac og en av de mest kjente er enknappmusen som Apple holdt beinhardt på i alle år, helt til de kom med Mighty Mouse for et par år siden - men også da måtte de lage den slik at den ser ut som, og også kan konfigureres som, en enknappsmus.

Det finnes andre detaljer. Mediaprogrammet QuickTime har masser av avstengte funksjoner som du kan få tilgang til ved å kjøpe en Pro-lisens, men til og med når du har kjøpt denne, kan du allikevel ikke spille MPEG2-filer - før du kjøper en annen komponent for dette.
Heldigvis finnes åpen kilde-programmet VLC som kan spille de fleste formater som video kan komme i.

Det finnes en grunn til at Apple begrenser valgfriheten til brukerne. De mener at de skaper en løsning som passer for 80 prosent av brukerne; de som har behov for en datamaskin som rett og slett bare fungerer, og da får de resterende 20 prosentene hvor man finner de avanserte brukerne nøye seg med at valgfriheten begrenses.

Til en viss grad kan man forstå denne tankegangen, men hvorfor kan ikke dette finnes som et valg innebygget i systemet; Simple Mode og Advanced Mode?

Svaret ligger kanskje hos den som gjennomsyrer tankegangen bak Apples produktideologi om man kan kalle det det; Steve Jobs. Han har sine bestemte idéer og virker ikke som en person man lett kan argumentere med, så det er hans motvilje mot at brukerne skal kunne tukle med "hans" produkter og dermed forringe disse som gir seg tilkjenne her.

Til alt hell er produktene bra og filosofien om å lage løsninger for de åtti prosentene har gitt oss datamaskiner som simpelthen bare fungerer, men på kjøpet må vi svelge en del irriterende begrensninger.

Skjelver murene?

Å være en Macbruker er ofte en merkelig opplevelse. Windowsbrukere skjønner stort sett ikke det de opplever som en kult og til og med fanatisme. Spørsmålet om kult lar jeg ligge, men det som oppleves som fanatisme, er nok snarere at man lett får et personlig forhold til Apples produkter, kanskje spesielt deres datamaskiner.
"Det er jo bare en datamaskin", sier da Windowsbrukeren og rister oppgitt på hodet.
Ja, en PC er som oftest "bare" en datamaskin, et masseprodukt uten sjel. Om man ikke har bygget den selv.
Men verktøy er ikke bare verktøy, i alle fall ikke om de er gode. De er da produkter som er utviklet med henblikk på detaljene som tilsammen skaper en sammensveiset og velbalansert helhet. En hammer er ikke bare en hammer. Noen av dem er en metallklump på et skaft mens andre er perfekt avbalanserte slik at det nesten er en sensuell fryd å holde i dem og de slår i spikeren så og si av egen kraft.

Nok om det. Det var ikke det jeg ville skrive om her.
En annen sak som de fleste Macbrukere vil ha opplevd, er et stadig økende ønske om at det dominerende monopolet skal falle. Altså Microsoft.
Hvorfor det? Alle har det kanskje ikke klart for seg, men de fleste har nok innsett at monopolet begrenser oss. Det finnes stadig nettsteder og tjenester som er utviklet med Microsofts proprietære standarder og som dermed utestenger oss som har valgt andre løsninger. Denne situasjonen er jo ikke normal og egentlig temmelig spesiell for dette markedet. Over alt ellers kan forbrukere velge mellom forskjellige produkter som stort sett følger generelle standarder. Det nærmeste man kan sammenligne det med, er tidligere tiders telemonopol, men til og med da kunne man i alle fall bruke telefoner av forskjellige merker. Dessuten var disse monopolene statlige og ikke et privat foretak, kanskje med unntak av Bell i USA. Uansett har alle innsett at disse monopolene må oppløses til beste for brukerne, mens Microsofts monopol har fått lov til å bestå over hele verden. Bare det gjør situasjonen helt unik. Det er så vidt jeg kan forstå det første globale monopolet.

Det verste er at det synes som om majoriteten av brukerne av denne teknologien anser situasjonen som helt normal! Mange blir til og med opprørte av å høre om folk som har valgt de få andre alternativene som finnes.

Som Macbruker vil du antagelig ha gått igjennom stigende optimisme og en følelse av uunngåelig nederlag alt ettersom årene har gått og monopolet har bestått. For mitt eget vedkommende dreier det seg bare om ni år, men det finnes de som har gjennomlidet denne mentale berg- og dalbanen i over tjue år!

Til tross for at mange altså har håpet på dette mange ganger tidligere, også jeg, så tror jeg at murene skjelver nå. Monopolet er i ferd med å falle.

Hvorfor?

En grunn til det er at Apple har gjennomgått en snuoperasjon over flere år, ja, faktisk siden jeg kom ombord. I ni år har de langsomt men sikkert styrt bort fra undergangen mot en ny og lysende framtid, med strålende økonomiske resultater og en økende markedsandel hva datamaskiner angår. Dette mye takket være operativsystemet maskinvaren kommer med.

Et sikkert tegn på at noe nytt er i ferd med å skje, er reaksjonene til Bill Gates nå når de endelig lanserer deres nye Vista med brask og bram. Det har vel aldri tidligere skjedd at stadig flere journalister stiller spørsmål om Apple og Mac når Microsoft lanserer en ny versjon av Windows! Om ikke det er et tegn på at tidene forandrer seg, vet jeg ikke hva som skulle være det.

I tillegg finnes det indikasjoner på at den globale markedsandelen for Mac, er på vei over seks prosent!

Skal tro hvor lang tid det tar før banker, NRK og Norsk Tipping og andre begynner å innse at det haster med å legge om deres tjenester?

Zune?

I en chat med sønnen min som er en fremadstormende rapper på det bergenske hiphopfirmamentet, kom vi til å snakke om iPhone. Jeg kom til å nevne Zune. Hans reaksjon var: Zune?

Sorry, Ballmer, men jeg tror det sier alt...

Om å bryte monopolet

Vi burde ikke la oss dras inn i håpløse strider om hvem som spiller best gitar eller hva som er best; Windows eller Mac. Det handler ikke så meget om at Mac OS X er en bedre plattform enn Windows, men om at Microsoft har et de facto monopol på operativsystemer, takket være den vanvittige forretningsidéen at alle PC-produsenter må betale dem en lisens for å ha Windows installert, selv om kundene kanskje foretrekker en Linuxvariant. Dette har ført til at PC har blitt synonymt med Windows og mange som ikke er videre innsatte i dette, tror faktisk også at det er slik. Ja, det finnes de som tror at den blå e'en på skrivebordet deres er det samme som internett!
Forhåpentligvis begynner flere og flere å bli klar over at det slett ikke er slik; at vi har valgmuligheter, selv om disse begrenses kraftig av Microsoft.

Det absurde er at de gjerne framstiller det som om de står for valgfrihet. Dette Orwellske krumspringet lykkes de med, takket være sin nærmest fullstendige dominans. Siden alle maskinvareprodusenter produserer enheter og deler for samme kombinasjon av chips og operativsystem, fortoner det seg som om at man har fritt valg på øverste hylle, men realitetene som skjules bake dette Virkelighetsfordreiende feltet, er at en hel industri er langt på vei fanget av proprietære standarder som et selskap gjør alt for å påtvinge oss, ikke fordi disse nødvendigvis er best, men i kraft av sin dominans.

La oss ta et nært eksempel; Norsk Rikskringkasting. På deres websider kan man se TV-programmer via internett, men da bør man ha Windows Media Player. Det finnes en løsning for Macbrukere men den er ikke perfekt. WMP bygger på Microsofts egne løsninger og gir en god dag i alle åpne standarder som tross alt finnes. Hvorfor velger da NRK å bruke et slikt lukket system? Jo, fordi de aller fleste bruker dette, ikke fordi det er best. En public service-institusjon velger å binde seg til en proprietær løsning og dermed til et selskap, Microsoft. Fordi det er jo det "alle har".
Slik fortoner det lukkede systemet seg som sin motsetning og den Orwellske saltomortalen er fullført. Fred er krig og løgn er sannhet og proprietært gir valgmuligheter.

Dette er kun ett av utallige eksempler. Det tragiske er at Microsoft ikke har oppnådd sin dominerende stilling i kraft av kvalitetsprodukter som har vunnet fram blant brukerne, men takket være sin ytterst snedige forretningsidé som tok verden på senga og den sover fremdeles.
Det er mange som mener at utviklinga på IT-feltet har blitt satt flere år tilbake på grunn av Microsofts kvelende dominans og når vi tenker på at det egentlig bare finnes to alternativer for oss brukere - Mac og Linux - og at begge er nisjespillere med noen få futtige prosent av markedet, så virker slike påstander logiske.

Dette forsterkes av motiveringen til de som står bak Microsoft, eller én person; grunnleggeren Bill Gates. Han er et menneske som ble drevet av en sterk trang til å beherske og dominere, slik han er blitt beskrevet av mange som kjente ham. Med andre ord hadde han ikke et ønske om å skape noe som kunne gjøre livet lettere for brukere av denne teknologien, men hvordan han kunne dominere den samme teknologien og tjene penger på denne. Hans forhold til konkurrentene har vært brutalt, for å si det mildt. Disse skulle knuses, rett og slett. Slik gikk det da også i mange tilfeller og alle midler var tillatte, noe som satte sine spor i rettsalene.

For å illustrere denne framferden kan vi gå tilbake til striden mellom nettleserne Netscape og Microsofts Internet Explorer. Uten å gå i detaljer og innlate oss på diskusjoner om hvorfor og hvordan Netscape måtte bite i gresset, kan vi bare konstatere at da de gjorde det, erklærte Microsoft at nå ville ikke Internet Explorer bli oppdatert lengre! Deres mål var nådd og det var ikke å skape det best mulige produktet for brukerne, men å slå ut konkurrenten. Når dette var oppnådd, kunne man gi blaffen i brukerne og la makkverket stå der og råtne på rot.

Netscape reiste seg imidlertid som en Fugl Føniks av asken og kom tilbake i form av Firefox som igjen har begynt å ta markedsandeler av Internet Exploder og hva skjer da? Jo, IE skal oppdateres,naturligvis.

Det er dette som gjør det så imperativt at Mac såvel som Linux burde vokse seg større, først og fremst for å bryte ned det hemmende monopolet til Microsoft og dermed gjøre det mulig for andre nyskapende innovatører å komme inn på markedet, til beste for oss alle.

Koolaid og Virkelighetsfordreiende felt

Det blir ofte sagt om Mabrukere at vi har drukket Koolaid (for de som ikke kjenner begrepet, finnes en forklaring her, på engelsk, men kort fortalt menes det at man da er blitt dopa til blindt å følge en leder) og er ofre for Steve Jobs - Applesjefens - Reality Distortion Field eller Virkelighetsfordreiende Felt, slik at vi går rundt og tror at Mac er verdens beste datamaskiner mens de altså bare er vanlige datamaskiner blant andre vanlige datamaskiner.

Den diskusjonen vinner ingen, men jeg vil komme tilbake til hvorfor Mac er spesielle, i alle fall, og ikke som 'alle andre'.

I disse dager, da flere og flere velger å gi Mac en sjanse, får vi ofte bekreftet noe vi lenge har hatt mistanke om; nemlig at det ikke er så veldig tilfredsstillende å bruke Windows. Det finnes de som sier at de aldri har hatt problemer med Windows, men jo mere man kjenner til plattformen begynner man å lure. Er det kanskje slik at de ikke vet bedre eller til og med ikke vil se virkeligheten i øynene?
Kanskje det fortoner seg som om de aldri har hatt problemer, da de rutinene de gjennomgår for å holde systemet ved like er nettopp rutiner og som de aldri har kommet til å tenke på kan være bortimot eller til og med fullstendig overflødige på andre plattformer.

Det hender at jeg må bruke Windows-PCer og hver gang blir jeg kurert for å tenke at disse ikke kan være så håpløse tross alt og at noen liker dattera mens andre foretrekker mora og alt handler jo egentlig om personlige preferenser og valg. Etter en stund foran PCen slutter jeg imidlertid å tenke slik og er sjeleglad for å ha valgt Mac.

Ved andre anledninger kan jeg oppleve å bli verbalt angrepet av PC-brukere. Dette skjer hvis jeg uforsiktig nok ytrer noe fordelaktig om Mac i selskap av innbitte Windowstilhengere. Da får man høre alle slags begrunnelser om hvordan man er fullstendig ute på jordet og forblindet og virkelighetsfjern.

Men i disse dager hender det stadig oftere at man leser bekjennelser fra Saultyper som nå har sett lyset på veien til Cupertino. De innrømmer sin tidligere blindhet og ernå helt Macfrelste.

Har de da drukket Koolaid? Er de blitt dratt inn i et Virkelighetsfordreiende felt?

Eller kan det faktisk være motsatt? Er det egentlig de som har vært Koolaiddrinkere og levd innenfor Virkelighetsfordreiende felt og ergo blinde for virkeligheten? Har de endelig blitt fri fra sine laster og fått øynene åpnet for virkeligheten?

En Macbrukers bekjennelser

Jeg har allerede skrevet ned disse og de finner man her, men det hender rett som det er at man får flere tanker omkring dette med å være en Macbruker, så dette vil være plassen for disse refleksjonene og utluftning av frustrasjoner og til og med gledesytringer; alt holdt i en høyst personlig stil og fullstendig fordomsfullt.

PC-brukere forstår jo ikke dette, at man kan ha behov for å utgyte seg slik om noe som jo bare er en datamaskin som de så ofte sier. Vel, det har kanskje med det å gjøre, at som Macbruker har man tatt et valg som skiller seg fra den store, PC-brukende massen. Adskillelse er roten til bevissthet. Vi blir bevisste vår situasjon, takket være vår adskillelse fra "de andre". I tillegg kommer jo de reaksjonene man ofte får; alt fra latterliggjøring og og mild overbærenhet, nedlatenhet og direkte forakt, til folk som utrolig nok kan bli aggressive! For enkelte virker det som en rød klut at man ikke bruker den opplest vedtatte plattformen for "alle" personlige datamaskiner - Windows - men har den uhørte frekkhet og velge noe annet og til og med påstå at dette er bedre! Det er dødssynd nummer En. Straffen for å begå en slik synd er å bli involvert i en PC-eller-Macdiskusjon. Dette er en motsvarighet til Helvetets pinsler da begge varer i evigheter.

Men hvis jeg bruker Mac, kjenner jeg jo ikke til PC? Det er delvis sant, da jeg aldri har eid en, men alle Macbrukere har brukt PCer, noen mere og andre mindre. Jeg kjenner Macbrukere som til og med jobber med vedlikehold av Windowsbaserte IT-systemer men som aldri kan tenke seg noe annet enn Mac til privat bruk.

Nok om det. Disse bekjennelsene kommer altså ikke til å være teknisk baserte og burde derfor være lesbare for alle og enhver...